Hvor har vi bodd?!

Dere har kanskje lurt litt på hvordan vi har bodd og hvordan det ser ut i kollektivet våres?

Her skal dere endelig få et innblikk i hæimet.

Vi var sju personer i leiligheten i starten, ei som bodde i vertsfamilie. I helgene som sagt kom hun og overnattet hos oss, det var det nok av plass til ettersom alle skulle ha et rom vær.

Vi har alle vært våres rom og deler fellesarealene. Vi har to bad et stort og et mindre, stue/spisestue, kjøkken og gangen.

Starter å vise dere gangen som er rett ved inngangsdøra. Det er ikke noe gang som vandt med hjemme. Gangen her går fra enden av leiligheten og til stuen, relativt lang gang. Det er dører inn til 6 soverom, kjøkkenet, det store badet og i enden hvor «tørke rommet» og det lille badet er.

Stue/spisestue.

Store badet med badekar.

Noen som sikkert lurer på hvor vaskerommet er og vaskemaskinen. Her har alle klærne blitt vasket på kjøkkenet. Det var noe vi alle reagerte på og stilte et spørsmålstegn til «hva gjør vaskemaskina på kjøkkenet». Da fikk vi beskjed om at det var vanlig at vaskemaskina var på kjøkkenet i Spania. Vi har ordnet til et rom hvor vi henger opp klærne til tørk.

«Tørkerommet» for klær.

Lillebadet

Rommene var veldig forskjellige i størrelsene. Et kjempe lite, noen middels og et stort soverom. Hvem som skulle ha hvilket rom gikk ut i fra trekning.

Da fant kontaktpersonene våres en pose og puttet 7 leilighets nøkler i. Alle rom hadde et eget nummer, på nøklene stod det et nummer hver som tilsvarte rommene. Dermed trakk vi på tur og orden. Jeg trakk det minste rommet. Ingrid og Ida fikk det store rommet slik at Ingrid kunne overnatte i helgene. De skulle være her i 6 uker og når de reiste skulle den som fikk det minste rommet få det store. Det minste rommet hadde plass til en seng og en kommode.

Nå har jeg hatt det store rommet helt siden de dro. Men å bo på det minste rommet til det største rommet ble en litt stor overgang. Derfor har jeg delt det med de andre jentene, Karianne og Emilie.

Her er det store rommet, vi har midlertidig satt inn en seng til som Karianne sover i. Men det store rommet har også en veranda som møter verandaen i stuen.

Vi bor på en plass som heter Vallcarca i Barcelona. Vi fikk beskjed om at plassen vi skulle bo på ikke er preget av turister, et lokalt område og stille.

Hva man mener er stille kan oppleves forskjellig men vi er alle enige om at det ikke var riktig så stille som vi trodde. Det er ikke som å bo hjemme i Norge som er mer isolert. Men på den andre siden dette er en storby, vi har nok fått en relativt roligere plass enn om vi hadde bodd lenger ned.

Det som har kanskje plaget oss mest er bilkrysset som er rett utenfor leiligheten, veggene her er ikke så isolerte som hjemme. Men en annen ting jeg vil nevne er at de spanske leilighetene kan bli veldig kalde. Vi begynte å fryse allerede i oktober når det var 24 grader ute.

Det kan ha noe med at vi vender oss fort til været og temperaturen her. Men også på grunn av stein/betong gulvet og de høye veggene i leiligheten.

Men vi setter virkelig stor pris på denne plassen, det er veldig fint her. Det er mange matbutikker i nærområdet, lett tilgjengelig med kollektivtransport (metroen er ikke langt unna) og muligheter til å ta seg noen turer ute i naturen. Vi bor ikke så langt unna park Guell og i nærheten av der er den en liten topp hvor man får utsikt over hele Barcelona. Den har jeg virkelig utnyttet, finere finnes ikke. Spesielt ved solnedgang. Det er flere topper i nærheten. Men det vi opplevde som litt syn i starten var at det er et stykke til stranden, ca. 45 min med buss.

«Litt» mer om arbeidsplassen.

Det har handlet en del om fritiden og lite om arbeidsplassen på bloggen. Jeg har trengt litt tid for å få et helt bilde av hvordan det fungerer på arbeidsplassen, men nå faller det mer på plass. Jeg føler meg bedre kjent her og trives vanvittig godt. Det er sikkelig spennende å få jobbe her og få oppleve en kulturforskjell. Selv om jeg ikke kan språket så synes jeg de har tatt meg i mot og inkludert meg veldig godt.

De har et godt tverrfaglig team her. Teamet består av lege, sykepleiere, fysioterapeuter, terapeut og psykolog. Jeg må si at jeg ble overrasket over hvor tverrfaglig det var her. Når de sa at det i tillegg var psykolog her så ble jeg litt målløs, for det er ikke jeg vandt med.

Her er det fire sykepleiere, men det er to på vakt omgangen. Her har de et eget kontor. Terapeuten og psykologen har et kontor sammen. De gjør mye av de samme oppgavene men de har nok fokuset på forskjellige steder.

Jeg har ikke helt forstått om det er helsefagarbeidere her slik som i Norge. Her har «helsefagarbeidere» mer fokus på pleie og omsorg. Det går på stell, ernæring, eliminasjon, personlig hygiene og medisiner. Medisinene er allerede gjort klart av sykepleiere i små poser med navn, dato og klokkeslett.

Sykepleierne har fokus på regelmessige sjekk som blodtrykk/puls, blodsukker, insulin, sårstell, inhalator, smerteplaster og øyedråper.

Jeg og Karianne har fått vært med sykepleierne for å få innblikk i noe annet og få litt variasjon. Hjemme gjør helsefagarbeidere mye av de oppgavene som sykepleierne, terapeuten og fysioterapeuten gjør her. Så for oss er det fint å få delta, lære og få ideer av de.

Når vi har vært med sykepleieren starter dagen med å måle blodsukker på pasienter før frokosten deres. Da går vi rundt i de forskjellige avdelingene jeg og Karianne får ta prøvene og sykepleieren noterer å gir insulin. Senere går vi en runde i hver avdeling å gir inhalatorer og skifter smerteplaster. Så er vi med på sårskift og måling av blodtrykk/puls. Det utføres digitalt og ikke med manuelt utstyr. Det var en liten oppsummering på hva vi gjør når vi har vært med sykepleieren.

Vi har også fått vært med terapeuten her og kommet på ideer for aktiviteter. For å legge til så kan terapeuten litt engelsk som gjør at vi kan være med hun av og til. Terapeuten er her 3 dager i uka (mandager, onsdager og fredager). Oppgave hennes er å aktivisere pasientene på sykehjemmet. Ideene vi har kommet med var bla. Sitte dans. Det var noe som var nytt for dem, i Norge er det noe som er satt opp på timeplanen. Vi fikk hjelp til å finne eldre spanske sanger, jeg og Karianne skulle finne bevegelser under veis. Det ble godt likt av både terapeuten og pasientene.

Psykologen har vi ikke vært med. Men ut i fra observasjonene så virker det som at psykologen gjør noe av de samme oppgavene som terapeuten.

Litt om vaktene:

I avdelingen min jobber det som regel tre personer en vakt. Det varierer når de starter på jobb og når de er ferdig. Det er to turnus grupper som jobber annen hver dag. På grunn av det så har jeg fått to veiledere.

Her er det vanlig med 12 timers vakt. De som har det starter klokken 8:30 og jobber til 20:30. De får 20 min pause og har pause en time fra klokken 14:00. De får fri dagen etter. Den ene veilederen min jobber 12 timersvakter. Og hun andre starter på jobb 7 og jobber til klokken 14:30.

En gruppe kan jobbe mandag, ha fri tirsdag, jobber onsdag, fri torsdag og fredag, også jobbe lørdag og søndag.

Mine vakter starter klokken 8:00 og avsluttes 15:00. Jeg jobber fra mandag - fredag og jobber ikke helger.

Jeg har samlet en del bilder til dere fra jobben som jeg har fått lov til å dele med dere.

Jeg starter med å vise dere bilder av avdelingen:

Dette er spiserommet. Her serveres frokost og middag.

Dette er TV-rommet og rommet hvor terapeuten holdet aktiviteter. Her bruker pasientene på å være store deler av dagen.

Her er det bilde av matsalen som jeg og Karianne har vært med å servert middag. I starten synes vi det var kjempe skummelt å være med å servere til alle de menneskene, men nå er det ikke så skummelt lenger. Nå vet vi hvem som pleier å sitte hvor og hva de vil ha.

Her er det bilde av to pasient rom. Noen pasientrom har terrasse og andre ikke. Det er også lov med fugler her om pasientene kan ta vare på de på egenhånd.

Her er det et bilde av noe av aktiviteten vi har vært med på. Her var vi med på å tegne løv som skulle pyntes med rundt på avdelingene.

31. Oktober feirer de noe som heter castaniana. Det er vanlig i Katalonia. Da lagde de en fest som ble holdt i kultursalen, der var det musikk og sang. Pasientene var med på å lage castaniana kaker i forkant. Kakene inneholder bland annet mandler, egg, mel og mye sukker. De minte meg veldig mye om norske jule kaker. Sammen med kakene serverte de også varme kastanjenøtter og søtpotet.

Et bilde av terapeuten Sara som er utkledd for anledningen og en overlykkelig Tiril som får muligheten til å oppleve tradisjonene i Barcelona.

Her er det bilde av når de forskjellige måltidene er. Selvom det står at siste måltid er klokken 19:00 så får de noe lett spiselig senere rundt 22 .

Her har jeg tatt med et bilde av et vanlig frokost måltid. Jeg vil ikke akuratt kalt det for frokost. Men her er den vanlig å spise søtsaker eller kake som det første måltidet. Dette er kaffe med melk og sitron kake. Det er noen som også spiser loff eller rundstykke som frokost.

Her er det bilde eksempel av middagen (to forskjellig middags eksempler, fersk fisk og blåkjell) og desserten (caravelle pudding og krem) som serveres i avdelingene. Her er det et eget stort kjøkken hvor maten lages og sendes videre i traller. Her sender de med tallerkner som viser hvordan maten skal serveres (muestra) slik at nye kan vite hvordan det skal se ut og hvor mye som skal på tallerkenen.

Her får de forrett som gjerne er suppe/grønnsaker/ annen rett. Hovedrett også dessert.

Det siste bildet er av meg og Karianne før action.

Håper dere har hatt en fin helg! For det har jeg hatt og det skal dere få ett blogg innlegg om. Nå planlegger vi og fyller opp de siste ukene før hjemreise som er om 3 uker. Wow tiden flyr!

Å møte veileder utenfor jobb

Hei! Jeg er bare nødt til å dele med dere hva jeg har vært med på i dag. Før i uken inviterte den spanske veilederen min meg med på middag.

Jeg viste kun klokkeslett og hvor vi skulle møtes, som var en Metro stasjon unna her jeg bor. Jeg må si jeg var litt nervøs for å spise med veilederen min. Det var i hovedsak fordi jeg ikke kan spansk og at jeg så for meg hvilke selskap det er å ha med meg for hun. Men jeg hadde mobilen min med Google oversetter.

Det gikk over all forventning. På veg bort dit vi skulle spise prøvde hun å si at vi skulle spise i en «church», hø en kirke tenkte jeg. Jeg så ikke for meg det. Så sa hun at det var mat fra forskjellig land og at det samles mennesker for å spise sammen der.

Når vi kom inn døren fikk jeg hilse på familien hennes og mange andre. Her er det vanlig å hilse med et kyss på hvert kinn.

Å ja det viste seg at det var en kirke. Men kirken så ikke ut som den jeg ser i Norge. Kirken så ut som et vanlig bygg utenpå og inne var det ganske så nøytralt.

Veilederen min introduserte meg for de som var der. Jeg ble veldig godt tatt i mot av de. Selv om jeg ikke kan språket, jeg føler meg veldig velkommen uansett hvilken situasjon jeg har kommet opp i her.

Jeg møtte ei der som studerer for å bli engelsk lærer som kunne oversette og forklare for meg. Hun fortalte at de samles der en søndag i måneden. De spiser mat sammen og har en gudstjeneste hvor de synger. Litt som i Norge. Det var meksikansk, kolombiansk, portugisisk, spansk og katalansk mat. Det var fortet, hovedrett og dessert. Veilederen min pekte og fortalte meg hva som var hva.

Maten så ikke så delikat ut på bildene akuratt men det var veldig godt. Mange nye smaker og andre måter å blande forskjellig mat på (det var forskjellige små retter). Her fylte vi opp tallerkenene av alle slag. Veilederen min pekte og jeg fikk det på tallerken.

Jeg må også nevne noe som jeg synes var helt fantastisk. De som er medlem i kirka og som ønsker kan kjøpe med leker eller andre type julegaver som pakkes inn i jule ekser og sendes til Afrika slik at barna der også kan få julegaver.

Jeg takket veilederen min masse for at hun inviterte meg. Hun var også veldig glad for at jeg ville bli med. Jeg møtte veilederen min rundt 1 tiden og ble værende der til klokken 19.

Det å være med kollegaer utenfor jobb situasjon er veldig spesielt og ikke minst viktig. Jeg er så glad for at jeg fikk se en liten del av min veileder sin hverdag utenfor jobb også. Og ikke minst få se og ta del i den spanske kulturen også.

Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

I dag er det farsdag. En dag hvor vi setter ekstra pris på fedrene og ikke minst familien.

Jeg er så heldig som har en pappa å se opp til. Jeg er heldig som har en pappa som kan ta omkring meg når jeg virkelig trenger det og en pappa som setter seg ned og prater med meg når noe er vanskelig. Tusen takk for at du er du og gratulerer så mye med farsdagen, Pappan miin<3

Dette gir meg en god mulighet til å nevne hvordan det er å bo vekk fra familie i en lenger periode. Et viktig tema på en slik reise er hjemlengsel. Det er nok mange som lurer på om noen av oss har fått hjemlengsel under reisen og hvordan det har gått.

Vi bor sammen seks personer i en leilighet for første gang. Alle har bodd i samme hus med familien sin før reisen. De aller fleste av oss har aldri bodd eller vært så lenge vekk fra familien sin på denne måten. Det kan jo by på diverse utfordringer og nye erfaringer. Man lærer mye om seg selv.

Når man sitter i møtene med internasjonalt service kontor, fokuserer man mest på informasjonen man får, hvem man skal reise med, hvor skal vi jobbe, hva skal man pakke med seg av klær i 3 mnd. Man sitter vell og ikke helt forstår at man faktisk skal reise ut i 3 måneder. Det tok lang tid før det gikk opp for oss hvor lenge det faktisk skulle vare og at det snart faktisk er over. Er 3 måneder lite? Er det lenge? Går det fort? Går det sakte? Det er forskjellig fra person til person her i leiligheten på hvordan det oppleves. Noen begynner å planlegge hvem som skal hente på Gardemoen mens andre tenker på hvordan man skal utnytte den siste tiden. For meg så er 3 måneder akuratt passe. Men det betyr ikke at jeg ikke har savnet familie og venner, for det har jeg.

Jeg husket sikkelig godt det siste møtet før avreise hvor Pål Tveite nevnte at noen vil nok oppleve følelsespill under oppholdet og kjenne på hjemmlengselen. Vi fikk mye tips og informasjon om nettopp dette med hjemlengsel på et av møtene. «Hva gjør dere om dere får sikkelig hjemlengsel halvveist i oppholdet?». De tok opp flere caser for å forberede oss som en gruppe på hvordan vi skulle håndtere forskjellige situasjoner.

Har jeg fått hjemlengsel?

Jeg sleit med hjemlengsel som liten og det hadde jeg i bakhodet før reisen. Å få hjemlengsel når man er så langt borte er sikkelig vondt. Jeg sa til mamma før reisen at jeg var redd for å få en sikkelig følelsknekk av hjemlengsel og sa at hun ikke trengte å ringe meg så mye i tilfelle det skulle skru en bryter. Men den hjemlengselen jeg engang hadde er ikke slik som nå. Jeg ser heller frem til å møte familien og vennene mine igjen. Det gjør så jeg gleder meg til å se dem. Jeg gleder meg faktisk å komme hjem til snø også, jeg har ikke vært helt begeistret for snø før. Så denne turen gjør så jeg verdsetter de jeg har rundt meg og hjemmet mye mer.

Når det er slike merkedager som f.eks farsdag eller bursdager så kjenner man savnet ekstra godt. Man får tanken om at man veldig gjerne skulle vært til stede for den som har merkedagen. Men jeg opplever følelsen av savn som en veldig god og sunn følelse.

Jeg tenker mye på at dette er en opplevelse for livet. Jeg vil ikke bruke tiden min på å lengte hjem. Det er et tips til andre som ønsker å reise ut eller er på en slik reise. Nyt reisen, utforsk stede. Det er en liten del av livet til å gjøre noe anderledes og ikke bruk den tiden til å lengte hjem. Det var ikke derfor du kom hit.

Opplever du at hjemlengselen slår deg i bakhodet. Fin på noe. Ikke sitt inne å gro lengselen. Bli kjent med de du reiser med og bli kjent med byen. Ta deg en tur og nyt det du ser. Får du hjemlengsel snakk med de du reiser med, vær åpen og fortell hvordan du opplever det å bo borte fra familien. Det gjør vi. På den måten blir man bedre kjent med hverandre også.

Vi har også kvelder hvor vi følger med på Skal vi danse. Det gjør jeg vanligvis sammen med familien hjemme. Det betyr mye å kunne følge med på det i et fellesskap her også.

Besøk av veilederne

På mandag den 29. Oktober kom veilederne og internasjonal service kontor på besøk. De har vært her i tre dager. De reiste hjem igjen 31. Oktober. Veilederne som kom var min, Emilie og Gjermund sin. Alle veilederne fikk turen dekka av internasjonal service kontor for å se hvordan vi har det på jobb og ellers. Ikke alle sine veiledere hadde mulighet til å komme, men de som kom hadde søkt om det på forhånd. Det får man beskjed om på møtene før reise. Det var sikkelig korselig å få besøk av dem, det er noe vi har sett frem til lenge.

Vi jobbet på dagen i mens var veilederne å utforsket barcelona sammen. På kvelden fikk vi tid til å møte veilederne.

På mandag møtte vi veilederne og kontaktpersonene våre på en resturant i la rambla. Her snakket vi om hvordan oppholdet har vært så langt.

Tirsdag fikk jeg og Karianne besøk på jobben av veilederen min Beate, Gry som er kontaktpersonen vår fra Norge, lærlingen og Mireia. De fikk en omvisning rundt på sykehjemmet og se avdelingene som vi jobber i.

Senere på kvelden dro alle på middag. Det var middag som ble dekket av Erasmuss+. Utrolig fantastisk mat og opplevelse. Det var 3 retters middag, vi var ganske så mette alle sammen. Vi fikk fire forskjellige forretter som vi delte på. Hovedretten min ble laks og desserten var en skje med kremet sjokolade, det var litt størrelse forskjell på desserten min og Beate sin som var katalansk creme Brulee (med smak av appelsin).

De reiste hjem igjen på onsdag. Det var utrolig koselig og fint å se veilederen sin igjen.

Her sitter vi på restauranten (En Ville). Nederst til høre ser du veilederen min Beate, Emilie sin veileder Unni, Gry som er kontaktperson fra internasjonal service kontor, veilederen til Gjermund som heter Terje, bak Adan sitter lærlingen til internasjonal service kontor Hans Martin, så er det Claudio og Mireia son er kontaktpersonene våres i Barcelona.

Fra åtte til seks i kollektivet.

Da har Ida og Ingrid reist hjem til Norge igjen. Vi koste oss masse sammen den siste uken. Vi reiste på Bowling, reiste ut å spise på en indisk restaurant som heter Bembi (anbefales) og reiste til den første baren vi var på som ble vår favoritt, Rosa Negra.

Det ble en fin avslutning for de og vi savner de allerede i kollektivet.

Ingrid og Ida kjøpte med croissanter til oss som vi koste oss med på lørdag før de fikk følge av Mireia til flyplassen.

Siden alle skulle få sitt eget rom var det ikke plass til alle, Ingrid har da bodd i vertsfamilie. Men hun har vært hos oss og sovet over i helgene så hun har vært en stor del av kollektivet alikevel. Ingen av oss har bodd på egenhånd før, så vi har alle fått tatt del av noe nytt og annerledes sammen.

Det er så rart hvordan vi alle gikk fra å være helt ukjente til å bli sikkelig gode venner. Plutselig skal man deles opp igjen og reise vær sin veg. Vi har avtalt at vi skal holde kontakten å møtes igjen i Norge.

Endelig toppen av Barcelona- Tibidabo

På fredag var den enda en offisiell fridag, 12. oktober som er Spanias nasjonaldag. Karianne og jeg skulle egentlig jobbe denne dagen men kontaktpersonene våres ordet fri til oss, ettersom de andre lærlingene hadde allerede fri. Vi i helsevesenet jobber på helligdager, det samme gjelder det her nede.

Vi fikk ikke særlig opplevelse av noe nasjonal dag her, men det vil jeg tro kan være fordi Katalonia har sin dag de feirer. Nasjonaldagen feires mest i Madrid ble det sagt.

Jeg, Emilie og Karianne reiste opp til Tibidabo noe som har vært planen vår lenge.

Det var en fantastisk opplevelse, som flere også har fortalt meg. Jeg kan se for meg at det blir enda en tur opp. Vi var der litt før solnedgangen og dro før det ble mørkt. Om kveldingen på veg hjem fra byen ser vi alltid mot toppen og hvordan kirka (Sagrat Cor) lyser opp, det er helt fantastisk.

Det som jeg likte godt med reisen opp var at vi kunne bruke den vanlige bussbilletten. Vi gikk fra leiligheten til taubanen også tok vi minibuss opp til toppen. Ganske greit å komme seg opp dit og vil virkelig anbefale alle som skal til Barcelona å ta seg en tur dit.

Veldig utydelig bilde, har prøvd å ta bilde av hvor fint det ser ut der på kvelden. Det er ikke mulig å få til et bilde eller å beskrive hvor fint det ser ut.

Ingrid, Ida, meg, Emilie, Karianne, Adan, Gjermund og Eric.

Jeg er så takknemlig for denne turen og de jeg reiser med. Nå er det snart bare en uke igjen før Ingrid og Ida skal reise hjemover. Vi har planer om å finne på mye sammen den siste uken. Når de reiser vet vi at vi har kommet halvveis med reisen vår. Noe jeg synes er veldig rart, som alle sier tiden kommer til å gå fort når du er der.. Å ja det gjør det. Om et blunk er det over.

Første møte med jobben

Nå er det på tide å oppdatere dere litt!

Jeg kan starte med å si at språkskolen på tre uker er nå ferdig og vi har allerede vært igjennom en uke på praksisplassen. Det har vært en del å sette seg inn i og mange nye å hilse på.

Jeg og Karianne besøkte jobben første gang på torsdagen forrige uke. Vi var begge litt nervøse og spente. Vi var glade for at Claudio var med oss han hjalp oss med å oversette hva avdelingslederen sa og omvendt, de snakker ikke mye engelsk her. Han viste oss veien til jobben og hjalp oss med å oversette hva som ble sagt. Arbeidsplassen vår er ikke så langt unna her vi bor, nesten 25 min unna. Vi tar buss til jobben om morgenen.

Vi fikk også en liten omvisning rundt på sykehjemmet, navnet på sykehjemmet er Lepant residencial. Det er stort og har 6 etasjer. Sykehjemmet har inkludert kirke, aktivitet sal med basseng og matsal.

Første dagen på jobben ble ikke så veldig innholdsrik kan man si. Det hadde vært noen misforståelser med arbeidsklærne. På sykehjemmet skal man bruke uniformer. Vi hadde først fått beskjed om at vi skulle få bruke uniformene på arbeidsplassen men det viste seg at de skal brukes av de ansatte og at praksiselever skulle ha egne uniformer. Da måtte vi reise hjem igjen.

Vi fikk uniform av kontaktpersonene så fikk vi begynne på jobben dagen etter. Men det kan jeg anbefale andre helsefagarbeider lærlinger, ta med arbeidstøy så er dere på den sikre siden og hvite innesko. Det bruker dem her.

Det som er mest utfordrende på jobben er det å kommunisere med hverandre. Det er ikke mange som kan engelsk på jobben og jeg kan heller ikke noe særlig spansk og vertfall ikke katalansk. De snakker nemlig katalansk også. Selv om det blir litt misforståelser her og der så har det gått fint så langt. Jeg må jo si at det er veldig interessant å få oppleve å være den som ikke kan språket. Man kommer langt med å snakke via kroppsspråket, samtidig som man kommer mer inn i rutinen.

Jeg trives allerede på den avdelingen jeg jobber på. Sykehjemmet og avdelingen har hatt lærling fra Norge før. Jeg jobber i 3 etg og Karianne jobber i 1 etg. Så vi jobber på forskjellige avdelinger. Det er ikke så mye vi får sett til hverandre, mulig i pausa som varer i 20 min.

Det ble ikke så mye bilder denne gang. Jeg tenker å ta noen bilder rundt på sykehjemmet etter at jeg har fått kommet meg litt mer inn i rutinene her. Men jeg har en link til sykehjemmets nettside om dere er nysgjerrig på hvordan det ser ut der; Lepant Residencial

Festivaldager, La Merce

Jeg har tenkt til å fortelle dere om helgen og om de dagene som har vært.

I Catalonia har de hatt festivaldager som kalles for La Merce.

La merce er en festival som holdes i en uke. Det varte fra 21-24 september denne gang. Den feires for å hedre Mare de Deu la Merce, the Patron Saint of Barcelona.

Jeg, Emilie, Karianne og Gjermund fikk oppleve en parade på lørdag som kalles Correfoc. Vi skulle finne metroen for å komme oss hjem etter å ha vært å spist ved stranden. På vegen ble vi møtt av en stor folkemengde og tromme spill. Det var mange som hadde på seg flamme designet antrekk og var utkledd som demoner.

Vi spurte noen om hva som skulle skje, da fikk vi høre at det skulle være en parade som skulle gå igjennom byen til enden av Ramblas. Først var det barn som skulle gå også senere voksene.

Dermed ble vi igjen i sentrum med en fantastisk opplevelse. Det var nesten 17.mai og nyttårsaften på engang.

På søndag kveld dro jeg og Emilie ned til byen igjen for å se hva mer La Merce hadde å tilby.

Vi dro ned til Parc de la Ciutadella for å se på sirkus, noe vi ikke rakk. Selv om vi ikke rakk sirkuset så fikk vi med oss musikk, sang og dans.

På mandagen var det avslutningsdagen på La Merce. Dette var en offisiell fri dag i Barcelona som betydde at vi fikk fri fra språkskolen. På kvelden var det fyverkerishow med musikk på Plaça d’Espanya. Det var en fantastisk opplevelse.

Det var virkelig populært. Det var mange mennesker på en plass. Metroen var stappfull av mennesker. Men i stede for å stå og vente på metroen i varmen med den folkemengden valgte vi å ta metroen et stykke unna.

Dette var virkelig litt av en kultur opplevelse.

Nå begynner det å nærme seg slutten av språkskolen. I løpet av denne uken har og skal vi lærlingene besøke arbeidsplassene. Flere nevner at de gleder seg til å få inn arbeidsrutinen igjen.

På torsdag skal jeg og Karianne besøke arbeidsplassen vår. Vi får følge av Claudio (andre kontaktpersonen) til jobben. Jeg er virkelig spent på hvordan det vil bli å jobbe her. Dere skal få høre fra meg om hvordan møtet med jobben ble.

Vi snakkes!

Helgens aktiviteter- Park Güell

På lørdag gikk vi og Mireia (kontakt personen våres) på tur til en av Barcelonas mest kjente parker, Park Guell. Den er plassert i den øvredelen av Barcelona og har en fantastisk utsikt ut over byen.

Jeg er veldig fasinert over byen og på bygningene i den. Han som konstruerte parken og flere kjente bygninger i Barcelona het Antoni Gaudi. Han tok utdanningen sin på arkitekthøyskolen i Barcelona.

Når vi sitter i bussen kan vi se noen bygninger som skiller seg ut, dette fordi Gaudi mest sannsynlig har konstruert dem. Han har halvparten av sine særegne verk plassert i barcelona. Når man ser på verket han kan man se at han har dratt inn naturen og naturens farger inn i kunsten. Han har også sett på knust glass som en inspirasjon til kunsten.

Det er mange utsiktspunkter her som jeg ønsker å ta meg en tur til. Jeg er veldig glad i å gå på turer og i tillegg få en fin utsikt som belønning. Selvfølgelig har jeg tatt med litt bilder fra turen.

Her bodde arbeiderne som bygget parken.

Etter parken fikk vi anbefalt av Mireia å ta oss en tur til bunkerne, Parc del Carmel som plassen heter. Da kunne vi få enda finere utsikt over byen. Bedre utsikt en den vi allerede hadde fått i parken, trodde jeg ikke var mulig.

Meg, Emilie og Adan.

Her fikk vi utsikt fra alle kanter så langt øye kunne se. Det er tydelig at Barcelona har mye fint å tilby!

Jeg kan ikke tro at jeg har fått muligheten til å oppleve dette her, jeg er så takknemlig!

På søndag var det en rolig dag. Jeg, Karianne og Emilie tok oss en sen tur til stranden for å bade.

Det er fortsatt sommer her nede, opp til 27 grader. Vi vil utnytte solen og varmen så godt vi kan. Plutselig kan det bli kaldt her nede også, men ikke riktig så kaldt som i Norge. Gjennomsnittstemperaturen i desember sier 14 grader, blir nesten som høsten i Norge.